MIRASOLSKOLEN
Når drøm blir til virkelighet og det umulige mulig!
Eventyret startet med to regnbuer, to regnbuer som varslet om magi og fargerike hendelser. Jeg er på vei hjem fra Oslo, året er 2004, og jeg har vært hos min spirituelle lærer, Kathrine. Timen hos Katrine var merkelig, Kathrine ser fortid, nåtid og framtid alt på en gang. Hun kunne se indianere, barn og forandringer. Jeg skulle komme til å spille en viktig rolle i disse forandringene. Jeg forstod ingenting. Jeg skulle på min første forretningsreise til Peru tre uker senere. Vi gledet oss til å bli bedre kjent med menneskene som hadde bidratt til at Per og jeg hadde klart å bygge opp firmaet Du Store Alpakka.
Vi skulle få se alpakkaene i sitt rette element, og jeg skulle få oppleve noe av den samme facinasjonen for Peru som Per hadde gjort nesten 30 år tidligere. Garn ja, men barn? Fem uker senere stod vi på flyplassen i Juliaca på vei opp til Mallkini. Der ble vi tatt imot med åpne armer og like åpne hjerter av Moises og Juhanita. Vi hadde aldri truffet hverandre før, men dette møtet skulle bli begynnelsen på et langvarig vennskap. Vi satte oss i bilen og begynte å kjøre mot Mallkini, en to timers biltur oppover i Andesfjellene. Idet vi svingte ut fra flyplassen, så vi to regnbuer. De fulgte oss hele veien fram til Mallkini. Da kom jeg til å tenke på regnbuene jeg hadde sett i Norge og forstod at det var en sammenheng. Her var det viktig å holde alle sanser åpne og legge merke til tegnene. Disse tegnene skulle lede oss på en reise vi aldri hadde drømt om. Deler av denne reisen har jeg nå lyst til å invitere deg med på nå.
Elleve år senere passerer vi innsjøen full av trucha, småørret, som peruanerne elsker, og jeg kjenner at det begynner å krible i magen. Vi nærmer oss Mallkini, hvor 46 barn har ventet på oss i snart to år. Her møtte vi de to søsknene Marisol og Alex som skulle være med på å forandre vårt liv og ikke minst livet til alle alpakkagjeternes barn i området.
Det er snart jul og vi vet at det er mange som har telt ned til denne dagen. I dag kjører vi på asfaltvei, om enn litt hullete. Tidligere lignet veien mer på en krøttersti enn på en hovedvei mellom Puno og jungelen. Reisetiden er kortet ned med én time, og det er blitt en mye mer behagelig tur. Jeg nyter naturen og minnes aller første gang jeg kom denne veien. Jeg var lettere høydesyk: jeg mer lå enn satt i bilen, men jeg la likevel merke til de to regnbuene.
Reisen nærmer seg slutten, og vi tar av inn til venstre like før Muñani og kjører gjennom en allé av minst 100 år gamle sypresser, en sjeldenhet her oppe på høyslettene. Vi passerer en fraflyttet hacienda og kjører over en slette med quinoa og canihua som dessverre ikke viser seg fra sin flotteste side denne gangen. Jorden begynner å bli utarmet, og det har regnet for mye til at avlingene blir på sitt aller beste. For et par år siden lyste disse åkrene i alle nyanser, alt fra guloransje til rødt, lilla og fiolett. Dette er skattkammeret il indianerne som lever her oppe. Det har vært de viktigste næringskildene i århundrer.
Nå har den vestlige verden oppdaget hvor ekstremt næringsrike disse plantene er, og bøndene velger å eksportere dem i stedet for å spise dem selv. Ved enden av sletten runder vi en liten åsrygg, og så ser vi skiltet med teksten Benve -nido a Mallkini i litt avskallede bokstaver, som ønsker oss velkommen til Mallkini. Et par hundre meter lenger opp kjører vi inn i en ny sypressallé, og så kommer barna løpende. Vi sveiver ned rutene, og de kaster seg over bilen, griper armene våre og overøser oss med velkomsthilsener, spørsmål og klemmer. Da kommer tårene. Jeg er hjemme hos barna mine.
Noen helt andre barn enn de vi møtte elleve år tidligere.
Les resten av historien om hvordan Norske strikkere har bidratt til å bygge Mirasolskolen i Andesfjellene ved å strikke med alpakkagarn i Hjertestrikkboken. Per og jeg var senest i Peru julen 2015 og da fikk vi vite at barnedødeligheten har blitt redusert fra 50% til 0 i dette distriktet. Snakk om at det hjelper å bidra!
I dag har Du Store Alpakka overtatt hovedansvaret for skolen sammen med Michell i Peru. For hvert nøste alpakkagarn som selges går det et bidrag, uavkortet til Mirasolskolen. Ønsker du å bidra med litt ekstra kan du sette et beløp inn på Mirasol kontoen nummer: DnB 7253.05.14979.
Også fra denne kontoen går hele beløpet uavkortet til skolen.
Takk for at du tok deg tid til å lese om Mirasolskolen - mitt hjerteprosjekt!